Introduksjon/bio:
Mitt navn er Mona Linn Larsen og er 43 år. Er opprinnelig fra Stavanger, eldst av 5 søsken, og har bodd i Oslo siste 15 årene. Jeg begynte som trafikkdirigent høsten 2020, og som teamleder høsten 2021. Nå i februar ble jeg også valgt som verneombud – en viktig rolle som jeg håper å utføre på beste måte for de ansatte.

Hva er din bakgrunn?
Jeg startet som 8 åring å dele ut flygeblad for min fars firma, etter at jeg hadde mast meg til det. Har alltid hatt drømmer og ambisjoner, men de har endret seg etter hvert som en innser at det finnes andre ting til livet enn jobb.

Jeg har økonomiutdannelse, men er en av de som har vært innom mange yrker for å finne det jeg skal bli når jeg blir «stor».
Har bla. jobbet over 14 år i interiørbransjen 7 år av de som butikkleder , og jobbet som kursholder og var med på oppbygning/innredning av butikker rundt om i Norge. Ellers også vært innom eiendomsmegling, hotellbransjen, restaurant/bar, dagligvare m.m. Har også jobbet som statist, hatt noen småroller i film/serier og reklamefilmer siste årene, noe som er veldig spennende og gøy.

Hvilke hobbyer har du?
Jeg elsker å reise – både på helgeturer i Europa for rimelig shopping og god mat, men også til mer eksotiske steder som f.eks Mexico. Elsker å oppleve andre kulturer, få nye impulser, og ikke minst planlegge og booke selve reisen.

Ellers liker jeg å male, selv om det går for lang tid mellom hver gang. Jeg prøver å få gjort litt yoga for å tøye ut kroppen etter lange vakter med mye stilleståing. Har også interessert for det som folk gjerne ser på litt som alternative interesser som healing, astrologi, meditasjon m.m. Liker å diskutere og snakke om dypere temaer, om universet, psykologi og ellers alt som rører seg i hodet mitt til et hvert tidspunkt.
Og det blir også en del tv-serier som blir slukt for å koble av mellom lange vakter.

Hvorfor valgte du å starte i Trafikkjentene?
Jeg var på jakt etter ny jobb, og ble anbefalt av ei som jobbet i Trafikkjentene som trivdes godt, og jeg tenkte ja det kan være greit mens jeg søker på andre jobber, men så likte jeg meg overraskende godt! Og nå er det gått 2,5 år.

Hva er det morsomste oppdraget du vært med på?
Vi har mange varierte oppdrag, men det jeg liker best er å være arbeidssikkerhetsvakt for Sporveien, og spesielt prosjektet vi har hatt siste året hvor vi jobber med samme firma. Det gir en forutsigbarhet, og vi blir godt kjent med alle som gjør det hyggelig å komme på jobb.

Hvilke forventninger har du til fremtiden?
Jeg har tro på å utvikle meg selv, og at den versjonen av meg selv frem i tid er blitt litt klokere, har tatt smarte valg, feilet – men reist meg igjen, og forhåpentligvis påvirket andre til å tørre være en bedre versjon av seg selv. Alle kan gjøre en liten forskjell hver dag for en bedre fremtid.

Hva er dine beste kvaliteter?
Jeg er omsorgsfull, rettferdig og løsningsorientert.

Beskriv din personlighet?
Jeg er nysgjerrig og spør som regel om det er noe jeg lurer på. Har til enhver tid mange idéer og tanker, og tenker ofte høyt. Så prøver å være bevisst på en idé om gangen – ikke alltid like lett! Ellers er jeg en sosial introvert, liker å være sosial, men liker også å lade opp i eget selskap. Noen ganger kan jeg være mer reservert, mens andre ganger mer frempå og kanskje veldig direkte, avhenger veldig på situasjon og hvem jeg har rundt meg. Kan være sjarmerende distré og har stor omsorg til de rundt meg. Prøver å være mot andre slik at jeg vil de skal være mot meg. Misliker urettferdighet, og ønsker at alle skal bli behandlet med respekt uansett kjønn, farge, religion, legning etc.

Ditt favoritt sitat?
Veldig vanskelig å bare velge ett, men disse er det som har fulgt meg de siste årene:

«Det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert»
Viktig å tørre, og har lært meg at om du ønsker endring så må du tørre ta skrittet, og kanskje gjøre noe du ikke har prøvd før. (Gjelder ikke på ting som involverer høyder!)

«Ja takk begge deler!»
Har tidligere slitt med å bestemme meg for alt ifra klesveien, matvalg etc. Så da kjøper jeg heller to så slipper jeg det dilemmaet 🙂

Hilsen Mona Linn